mandag 6. januar 2014

Rundt Leirvatnet i regn med utgangspunkt i Leirvassbu - 3 aug 2013

Besseggen stod egentlig for tur denne lørdagen, den 3 august 2013. Men allerede fra morgenen kunne vi høre regnet slå ned mot hyttetaket ved Gjendebu og vi bestemte oss for å drøye til neste dag.

Så hva gjør man da? Vi fant oss en alternativ tur. En kort tur rundt Leirvatnet med Leirvassbu som utgangspunkt. Det var like mye regn i denne delen av Jotunheimen, men vi fant ut at det kunne være riktig så forfriskende. Turen i seg selv er beregnet til en time i diverse brosjyrer. Sannsynligvis i godt vær. På Leirvassbu ga de beskjed om at det kunne være litt strevsomt å komme over den ene bekken/elven som måtte krysses, men at det skulle la seg gjøre. Sissel, Marianne, Tyra og jeg la avgårde i godt mot. Tar med noen bilder fra turen, et kart og en liten videosnutt. Tyra sin første elvekryssing. Dessverre gikk det ikke like bra for min kone Marianne som klarte å ramle i vannet.

 
Marianne er ikke like heldig med kryssingen. Så går det en grense for hvor lenge man tør å filme etter fallet før man må hjelpe til. Kanskje greit å se hvor stri elven kan være, for de som legger avgårde rundt vannet med småunger.
 


Sissel og Tyra på vei til å krysse en av de små bekkene. Skråningen til høyre er mot Kyrkja. Tverrbytthornet vises helt i bakgrunnen.
 
 

Tverrbottindan (1971) rett frem og Tverrbytthornet (2102) til høyre. Man føler det som en massiv vegg når man kommer et lite stykke lengere rundt Leirvatnet.
Tverrbytthornet (2102), sett fra Leirvatnet.
 
Tyra var litt skeptisk noen sekunder, men selve kryssingen gikk helt greit.
 
På andre siden av Leirvatnet i forhold til Leirvassbu. Det var litt greit å kunne se Leirvassbu mens vi gikk. I hvertfall etter at Marianne ramlet i den største bekken og ble bløt fra topp til tå. Da ble det plutselig veldig greit å vite sånn ca. når vi kom frem til parkeringsplassen hvor tørre klær var tilgjengelig.
 

Utsnittet er litt større enn selve Leirvatnet. Ville gjerne vise at man går under Kyrkja og at man ser Tverrbytthornet på turen. Den orange linjen viser selve gåturen. Tegnet inn selv og ikke gjennom GPS. Den sorte pilen viser elven som var litt stri å krysse.

Det var en forfriskende og flott tur. Hverken Marianne eller Tyra skulle på Besseggen dagen etter. Men det skulle Sissel og jeg. Vi slet litt med å få klærne tørre, uansett om vi hadde et slags tørkerom tilgjengelig på Gjendebu. Men fjellstøvlene forble våte. Heldigvis hadde vi begge to et ekstra par lette fjellstøvler med i bagasjen som ble brukt til turen over Besseggen. I ettertid har jeg kjøpt et ekstra par identiske fjellbukser. Og neste gang det blit innkjøp av fjellstøvler, så blir ikke de gamle kastet. De blir med som "krisestøvler". De lette fjellstøvlene, hvis man kan kalle dem det, var ikke like behagelig på foten på turen over Besseggen.